Devri

dereout

dereout

v. intr.

(1) Convenir, seoir.

(1732) GReg 208a. Convenir, être sortable, bienseant, tr. «Dereout. pr. dereet.» ●Un tel discours ne convient pas, tr. «Ne dere qet un hevelep devis.» ●248b. Etre décent, tr. «Derëout. pr. derëet.» ●597a. Malseant, qui sied mal, tr. «na dere qet

(1870) MBR 226. ann dra-ze ne zere ket, tr. «cela n'est pas convenable.»

(1927) GERI.Ern 96. dereout v. n., tr. convenir.»

(2) (en plt de vêtements, etc.) Convenir, être approprié.

(1852) MML 6. curunen pehini a direo meurbet ousoc'h. ●(18--) KTB.ms 14 p 181. habit eured hi mamm, ha ma tiréé d'ezhi, evel ma vije bet gret ewit-hi.

(3) Dereout ma : convenir que.

(1732) GReg 248b. Il seroit décent que, tr. «Derëout a rae, ma.»

(1852) MML 75. Mari (…) a dire meurbet ma teuje da dremen dre he daouarn an oll graso.

(4) Dereout ouzh ub. : convenir à qqn.

(1867) MGK 59. ne zereont ket / Oc'h ann den fur azo er bed. ●(1890) MOA 142b. Il est bien-séant pour vous, tr. «dereout a ra ouz-hoc'h

(5) Dereout ouzh ub. : être dû à qqn.

(1732) GReg 208a. Convenir, être dû, tr. «Beza dlëet. derëout. pr. dereët.» ●Il m'en convient tant pour ma part, tr. «Qement-ha-qement a dere ouzon-me, ou, a so dlëet din-me.»

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...