Devri

termer

termer

m. –ion

(1) Parresseux.

(1879) ERNsup 168. hant 'ta, termer ! allons, paresseux, Lanr[odec], St-M[ayeux].

(2) Celui qui tergiverse, hésite.

(1927) FHAB Meurzh 63. Me glev lavaret ez oc'h bet a-viskoaz eun termer hag eun digarezer. ●(1931) VALL 359b. Hésitant par nature, tr. «termer

(3) Geignard.

(1906-1907) EVENnot 24. (Priel) termer awalc'h ec'h e bopred, tr. «geignard.»

(4) plais. Boest-termerez : accordéon.

(1922) DIHU 132/86. Get er «vouist termeréz» é ma oeit albéhen en dud bremen.

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...