Devri

talpiñ

talpiñ

v. intr.

(1) Crever.

(1744) L'Arm 84b. Crever, tr. «Talpein

(1849) LLB 1238. er ronsed (...) talpein ar en dachen. ●1544. É talpein hag é koeh marw mik. ●(1895) FOV 251. Pe dalpehé é jau ! tr. «si son cheval allait crever !» ●(1896) HIS 66. En èr e loñkas er bloten, èl ur loñ, hag e dalpas geti. ●(1896) HISger 4. Talpein tr. «se dit d'une bête qui meurt.»

(1907) VBFV.bf 74a. talpein, v. n., tr. «crever, en parlant d'une bête qui meurt.»

►par ext. (en plt de qqn)

(1790) MG 53. Me zaibr que ne vènnan talpein. 243. talpein guet séhæd.

(1861) BSJ 159. talpet-oé bet guet er joé.

(2) Se rompre, céder.

(1940) DIHU 351/139. ur chaochér en des talpet didan goask en deur.

(3) (en plt de cœur) Battre. cf. talm-

(1829) CNG 84. Guet er Gloër e talp é galon.

(4) (en plt d'un abcès) Crever.

(1896) HISger 4. Talpein, tr. «se dit d'un abcès.»

(1907) VBFV.bf 74a. talpein, v. n., tr. «crever, en parlant d'un abcès.»

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...