Devri

paterat / pateral / pateriñ

paterat / pateral / pateriñ

v.

I. V. intr.

A.

(1) Réciter des Pater.

(2) par ext. Prier.

(1732) GReg 702a. Dire des patenotres, tr. «Paterat. pr. pateret. (Van[netois] patereiñ. pr. pateret.» ●754a. Prier Dieu par maniere d'acquit, tr. «Paterat. pr. pateret.» ●(1744) L'Arm 272b. Patenotres (...) Dire des, tr. «Patærein

(1876) TDE.BF 498b. Paterat, v. n., tr. «Dire ses patenôtres.»

(1905) DIHU 2/31. monet d'en overen de batérat. ●(1906) HIVL 8. Ne houié patérat meit ar hé chapelet. ●(1909) NIKO 28. Tré ma oen ér liorh, duhont, é patérat. ●(1922) BUPU 7. Biskoah n'hun es guélet patéral elsé. ●(1925) SFKH 42. En nemb e batérou mat amen, hiriù, e vou cheleuet, rak amen ne vé ket pédet en Eutru Doué bamdé. ●(1931) VALL 539. dire des patenôtres, tr. «paterat.» ●(1933) IVGV 12. kaer o doe paterat.

B. sens fig.

(1) Bruire comme une toupie.

(1912) MELU XI 305. 'Man ar c'haz 'laret i bater. Le chat dit son pater, ses prières, il file, il fait ronron. (Trév[érec]). En Cornouaille, le verbe paterât a ce sens, et s'applique aussi à la toupie qui «ronfle».

(2) Ronronner.

(1931) VALL 664b. Ronronner, tr. «paterat

II. V. tr. d. Réciter, ânonner.

(1970) BHAF 10. e kase anezañ d'ar hlas da bateri eur «hoñjugezon».

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...